Det er så rart...

at det har levd så mange mennesker før vi fantes. Og at vi kan se på bilder av de, og ikke ane hvem de er eller hva de har drevet med hele livet sitt. Kanskje de lever enda eller kanskje de ikke gjør det. Mest sannsynlig ikke egentlig. Filosofisk? Ja, jeg vet det:) Jeg fant disse bildene i en bruktbutikk her en dag. Ble litt forelsket i de. Men hvem er det som egentlig gir bort eller selger familiebildene sine til en brukthandel da. Er ikke det litt slemt? Jaja, flaks for meg, for de var jo helt perfekte, akkurat det jeg lette etter. Bare se så fine og glade og avslappet alle ser ut. Var alle alltid sånn i gamle dager mon tro? Jeg liker og tro det. Men nå er disse bildene på god vei inn i den ene oppgaven min hvor jeg skal designe promoteringsmateriell for et lite familiedrevet firma som produserer økologiske soyaprodukter:) Jeg liker den oppgaven. Gøy! Så nå blir i hvert fall disse fine australske(?) menneskene foreviget på soyamelk, og også her på selveste interwebzen da.